Kommunikasjons problemer sa du??

Ja, det hender ofte at vi kommer i litt kinkige situasjoner pga språket. Thai er et vanskelig språk fordi 1 ord kan ha opptil 5 forskjellige betydninger, hvis det uttales i forskjellige toner. Jeg er ikke her lenge nok til å sette meg inn i alle tonene på alle ord, noe som kan være skummelt ettersom ordet ja og å drepe er samme ord, og å sykle og å bæsje er også det samme!

I barnehagen jobber jeg bare sammen med thaier, og på nådehjemmet er det også som regel bare thaier på jobb, jeg vil fortelle dere om en litt frustrerende situasjon som skjedde for noen uker siden på nådehjemmet:)

Når jeg og Else jobber der har vi også nattevakt, og det er vårt ansvar og låse på kvelden, og å åpne på morgenen. Akkurat denne gangen hadde vi ikke fått til å låse, for porten var litt vrang, og P`Lek valgte derfor også å sove på nådehjemmet denne natten..

Da jeg stod opp kl 06.00 neste morgen, for å åpne dørene, var P`Lek allerede våken, men ingen av jentene, så jeg tenkte jeg skulle spørre P`Lek om jeg skulle vekke dem.
Her startet problemene!

Denne gangen var det ikke samme ord med tonefeil som var problemet, men det var jeg som uttalte ordet tuun (våkne)/(t høres ut som d her nede) døøn (som betyr å gå), så når jeg spurte om jeg skulle vekke jentene, så trodde P`Lek at jeg snakket om å gå. Jeg stod der fortvila og prøvde å banke på en dør, og spurte, skal jeg gå??? (Jeg trodde altså jeg sa, skal jeg vekke?)

Hun ble redd og trodde jeg hadde gått i søvne! eller at jeg hadde hatt mareritt om at noen hadde gått rundt å banket på dørene!

Hun ville finne ut av dette og vekket derfor noen av jentene, de skjønte heller ikke hva jeg mente, og jeg ga litt opp, og sa at det gikk greit.

Men P`Lek ville tydeligvis finne ut av dette, og vekket flere jenter, men de stod der like forvirra som de andre, til slutt kom ei av jentene og sa at jeg kunne si det på enkel engelsk, jeg sa: I was just wondering if I should wake you up??

Hun forstod, og da jenta oversatte til P`Lek måtte vi le godt, for rundt oss stod alle jentene allerede våkne!

Mens svaret på spørsmålet var at jeg ikke trengte å vekke dem.





Da vet jeg det hvertfall til neste gang.

Det første møte :)

Vi var der på søndag da de kommende Hald studentene fra Thailand møttes,

det var koselig å hilse på dem, og de var veldig spent og gleda seg masse til Norge.

Veldig søte jenter.

Aor er snart ferdig å skolen for å bli Thaidanselærer, mens Noi jobber allerede.

Jeg har invitert meg selv hjem til Aor til høsten, hun kan lage Tom Yum Kung!! nam,nam.. :)

Å vaie :)

I Thailand hilser man ikke sånn som vi gjør i Norge ved å håndhilse, de vaier. Det vil si: de tar håndflatene mot hverandre og holder de opp mot ansiktet. Jo lenger opp du holder ”vaien” jo mer respekt viser du, du skal f.eks vaie høyere til en leder enn til venner. Jeg vaier høyt hele tiden jeg, bare for å være på den sikre sida..

Her om dagen lærte ungene om å hilse på barnehagen, og etterpå prøvde jeg å ta noen bilder mens de vaia til meg, men det var ikke alle forstod hva jeg ville.. hehe

Arbeidsveien min..

Arbeidsveien min er nok litt annerledes enn de aller fleste sin, den begynner ut gata der vi bor, her møter vi alltid på kjente fjes, smiler litt til damene som lager papaya salat, og fortsetter inn i en overbefolka buss, vi homper oss bortover, og går av etter ca 10 min.

Her trasker jeg bortover og etter kort stund svinger jeg inn på "snarveien" gjennom slummen. Jeg svinger inn et sted de fleste ikke hadde turt å gått inn, det ser ut som noen andres hus, og det er på en måte det, hvertfall gangen deres. Jeg smyger meg gjennom den trange gangen, med bøyd rygg (for å vise respekt). Jeg må passe på hvor jeg tråkker, og går i sikk sakk mellom hundebæsj og annen søppel.

Så kommer jeg ut langs elva.

En morgen møtte jeg på en søppelbåt

Elva er skitten, den lukter vondt, og vi kan se søppela flyte på overflaten. Langs elva er det bare en smal vei, og jeg må konsentrere meg for å ikke miste balansen og dette uti det ekle vannet.

Jeg møter som regel på noen folk, og må stoppe opp, å gå inn til sida for at personen kan komme forbi.

Så må jeg over en liten bru, en bru som ikke er av det sikreste laget, men den har holdt til nå, (heldigvis) den er satt sammen av både treplanker og jern stenger, men det er ikke sikring overalt, og jeg prøver så godt jeg kan å tenke på hvor jeg setter foten.

bildet av brua

Når dette er over går jeg ikke langt før jeg svinger inn i en liten gate full av liv, jeg blir alltid så glad av å gå her, om morgenen kryr det av barn i skoleuniformer på vei til skolen, og langs hele gata selges det mat av forskjellige slag, jeg hilser på noen kjente, og går videre over veien og ned under motorveien.

tar en pepsi i pose på veien

liv i gata

litt lenger bort i gata, under motorveien ligger barnehagen

Her ligger barnehagen, i dette grå og forrurensa området, under motorveien møter jeg som regel noen barn fra ettermiddags aktivitetene som løper mot meg og hopper opp i armene mine..

Et bilde av lovsangshjemmet

Alltid koselig å bli ønska hjertelig velkommen på jobb

En meget spesiell start på dagen...

Lysglimt i hverdagen

Det er ikke alltid like lett å jobbe med barn som har et annet språk. Alt blir begrensa. Du vet ikke hva du kan si til dem, og du forstår ikke hva de sier til deg.

Derfor er det godt med små lysglimt innimellom, som gjør at du får lyst til å jobbe videre, på en ellers slitsom dag.

Alle barna hadde gått å lagt seg, utenom ei lita jente som strevde med å få på seg skjorta riktig vei, jeg og "husmora" satt og venta tålmodig. Jenta på snart 3 år, kikka opp på "husmora" og spurte, "Er du glad i meg?" Ja, svarte hun med et stort smil, jenta blei så glad at hun hoppa opp og gav "husmora" en klem.
Videre sa "husmora" Chompo (mitt thai navn) er også glad i deg. Jenta løp videre til meg og gav meg en stor klem og et kyss på kinnet.

Jeg satt der målløs, men smilende fra øret til øret.
Takknemlig over at jeg får være her og oppleve dette.

Hald nytt..

Jeg og Else skrev inn til Hald-nytt før jul, men for dere som ikke har dette bladet, kan dere få lese det her.

Nåde i hverdagen

Vi er i år 4 Team Nettverk studenter i Thailand. Mens Hanne og Cecilie er i Mukdahan, er vi, Silje fra Siljan i Telemark og Else fra Hyen i Sogn og Fjordane, i Bangkok hele perioden. Bli med oss til Nådehjemmet, et hjem for enslige, gravide jenter.

Det er ikke populært å bli gravid utenfor ekteskap i Thailand; det fører skam over hele familien. Familiene i Thailand står sammen om det meste, og tar vare på hverandre. Besteforeldre passer barn, mens foreldre jobber for å få penger til familien. Det er vanskelig nok å være fattig, jobbe og ha barn på en gang; enda verre blir det når familien ikke vil ha noe kontakt med deg lenger, fordi du gjorde en ”tabbe”. En ”tabbe” disse jentene er fullt klar over, og som de må leve med resten av livet. Det disse jentene trenger mest av alt, i deres hverdag akkurat nå, er NÅDE. Det får de på Nådehjemmet.

Nådehjemmet
Her blir de tatt imot på en god måte. De bor gratis, de spiser gratis, og de får lære enkelt håndarbeid som de selger, så de får litt lommepenger. De får undervisning i stell av barn, matlaging, husarbeid og den slags. De får også undervisning i engelsk.
Det er her vi kommer inn. Vi jobber på Nådehjemmet hver uke, både med å undervise i engelsk, og snakke på den lille Thaien vi kan, vi ler, ser på film, tv, spiller spill, og hjelper til med praktiske ting.

Kulturelt mageplask
Vi besøkte Nådehjemmet en gang før vi begynte å jobbe der. Da klarte Else å gjøre noe av det verste man kan gjøre i Thailand. Den ene av babyene lå på gulvet og sov, og etter å ha beundret babyen skulle vi gå ut igjen, og Else kunne ikke komme seg ut på andre måter enn å tråkke over babyen. Problemet er at i Thailand betyr det å tråkke over noe at du ser ned på det du tråkker over. Dette hadde Hald-studenten Prem fra Thailand lært oss allerede i Norge, men det hadde visst ikke festet seg godt nok. Else ”sa” altså til mora at hun så ned på barnet hennes da hun tråkka over babyen. Ja visst skjønte Else hva hun hadde gjort akkurat da hun tråkka over babyen, men hvordan få sagt det når hun ikke snakker mye thai? Så Else ble bare stående der.. Det er mange kultur-forskjeller mellom Norge og Thailand, og dette måtte dessverre Else lære seg på den harde måten.

Adventstid med mange babyer
Jentene bor vanligvis på Nådehjemmet fra 4./5. måned av svangerskapet, til maks 3 mnd etter at babyen er født. Etter at tiden på Nådehjemmet er over, får de tilbud om et hjem i Chiang May, nord i Thailand, der de kan bo med barnet sitt i 1 år.
Akkurat nå bor det 5 jenter på Nådehjemmet. Den yngste er 15, den eldste 26, men tidligere har det vært jenter der helt ned i 12-års-alderen. 4 av jentene har termin på rekke og rad i desember, så vi gleder oss til mange babyer i adventstida. Den femte jenta har en baby som er en måned gammel, og alle jentene hjelper til med skifting, mating, legging og alt som skal til.

Alle jentene som er der nå er buddhister, men de er veldig åpne og nysgjerrige på den kristne troen, som de blir fortalt. Og det er spennende. Vi gleder oss veldig til å bli bedre kjent med jentene!

2.Kor 12,9a: Min nåde er nok for deg.

Hilsen fra Silje og Else

Denne babyen ble født på selveste juledagen, moren kaller selv lille godgutten for hennes egen spesielle julepresang:)

Barnas dag

2 lørdag i januar er det barnas dag i Thailand. Det er en stor dag for barna, den blir beskrevet av solveig (misjonær) som en blanding av julaften og 17. mai, og da skjønner vi at dette er en stor dag.


Vi dro til slummen denne dagen, desverre rakk vi ikke aktivitetene som hadde vært på formiddagen, men det hang fremdeles ballonger til pynt, og mange unger lekte rundt omkring.
vi gikk rett til "leke-bingen" som ligger rett ved lovsangshjemmet, dette er et samligsplass for barn og voksne i denne delen av slummen.

Når vi kom spurte barna, "hvor skal dere? hvor skal dere??" Vi pleier ikke å være i slummen utenom jobb. Når vi slutter på jobb er det mørkt, og da får vi ikke lov til å være der.
Når vi sa vi skal være her skjønnte de først ikke så mye, men etterhvert når de så at vi faktisk hadde tenkt å bli en stund virka de veldig glad for at vi ville gi dem den lille oppmerksomheten.




Det var utrolig deilig å bare være der, og kunne løfte på ungene så mye jeg ville, og slippe å kjefte, og være en venn og ikke en leder.

Det var en fin opplevelse, og en av jentene viste oss hvor ho bodde etterpå, jeg fikk nesten vondt i magen av å se at noen kunne bo SÅ trangt og SÅ skittent.




Jeg merker jeg har blitt veldig glad i disse barna, og er glad for at jeg kunne leke litt med de på selveste "barnas dag"