<3 Home Sweet Home <3

Jepp, jeg er hjemme i Norge, og har vært det siden langfredag!! Det ble en LAAANGFREDAG med ekstra 6 timer i Amsterdam, men når vi landa på gardermoen var alt dette glemt, faktisk så følte jeg at hele Thailand var litt glemt..

Plutselig virket Thailand så langt unna og fjernt, og det var vanskelig å fordøye alle inntrykkene på en gang.. Det var mer som om jeg hadde sovet over en laang vinter. MEN heldigvis er skolen min, HALD eksperter på å hjelpe oss til å få en myk landing, samtidig som noen av oss trengre litt tid på å huske eller forstå alt vi har fått vært med og opplevd!!!

ALT i ALT THAILAND VAR SUPERT!!!
jeg savner det allerede!

Men heldigvis har jeg venner her på Hald jeg kan snakke thai med, jeg har burmesiske venner i kirka som liker å lage thai mat!!! YEAH!


Jeg hadde hele 12 kg overvekt når jeg skulle dra hjem fra Thailand, Jeg fikk lov å flytte litt om på bagasjen og det hele endte i 4 gensere på kroppen, 3 vesker og en håndbagasje koffert, og ikke minst HATT PÅ HODET!!

Klump i halsen..

Jeg har akkurat stått opp, merker at jeg har sovet urolig i natt...
vissheten av at det var siste natt i leiligheten, i Bangkok og i Thailand er nok grunnen.

Da jeg dro fra mamma og pappa på gardermoen for 6 måneder siden visste jeg at når flyet landet på gardermoen om 6 måneder kom de til å stå der, klare til å ta imot meg.
Det samme med vennene mine hjemme i Norge, selvfølgelig var det trist å reise, men jeg visste at jeg kom tilbake og at jeg kom til å se dem igjen.

Men hva med vennene jeg har fått i Thailand??

Jentene på Nådehjemmet?
Alle babyene deres?
våre faste massasje venner?
Vaskeridama?
Rotimannen?
Farangshappedama?
Ungdommene i kirka?
Presten og kona?
Starbucks folka?
Misjonærene?
Misjonærbarna?
Kollegane mine?
Barna i slummen?
Og ALLE vi har blitt så glad i og som har blitt endel av våres hverdag dette halvåret?

Kommer jeg til å møte de igjen?
Kommer jeg til vite hvordan det går med de???

Jeg kjenner at jeg har en klump i halsen idag.
Det er trist å reise, jeg skulle ønske jeg kunne ta med alle jeg har blitt glad i hjem til Norge..


Siste lek med barna


Siste dag på jobb


siste godklemmen<3


En venn i gata vår som sa at neste gang vi kommer til Thailand kan vi bare bo hos ho:)


Jeg kommer til å SAVNE STORT Thailand og alle de herlige folka jeg har møtt her nede!

Hjemmebesøk i slummen

En gang i året drar de som jobber i barnehagen på lovsangshjemmet hjem til barna som går i barnehagen, for å sjekke forholdene til barna og for å høre om foreldrene er fornøyd med barnehagen.

Det er også en veldig fin ting å gjøre, for å vise at vi er interesert i barna som går hos oss, og familien deres.

Gutten på bildet viser oss huset hans, i dette huset bor det 20 stk.

Tydelig stolt over spiderman dukka som han har

Inne i huset som det er bilde av over.

Her møtte vi på noen av dem som bor der,

i hengekøya ligger lillesøstra til gutten vår, på 10 mnd.

Det var flott å få være med på, å få se litt mer av hvordan ungene vi jobber med har det.

Moren til ei av jentene i barnehagen vaier høyt og

viser respekt til de som jobber på lovsangshjemmet.

vely vely hot...

Det er varmt i Thailand for tiden.
Det er godt vi har aircondition hjemme.
Men på jobb er det bare vifte..
Og når jeg har engelskundervisning i et lite rom som ellers ikke blir brukt,
og sola står og steiker der hele dagen, da blir det varmt!
Her ser dere et resultat av dette, 36 varmegrader i rommet,
selv om vifta stod på fullt!






Min kjære venninne Prem, som går på Hald i år, og som kommer fra Thailand fortalte meg før jeg dro at det fantes 3 forskjellige "årstider" i Thailand, Det var Hot, vely hot and vely vely hot!
Nå er vi altså inne i den vely vely hotte tiden, og det merkes.

Elefant øya

På tur med ungdomsgjengen i kjerka:


Gøy
Gode venner
Mye latter
full lasta pick up
Språk humor
Det gikk i:
Norsk
engelsk
thai, hånd i hånd
Ungdom fra slummen
Er vant med travle Bangkok
Og skitne Klong Toey
Kom til nydelige Koh Chang
Hvit strand
Turkist hav
Kontrastene er store
Ungdommene koste seg
Ferie
Snorkling
Kajakk
Fin tur
Vil ikke hjem








Welcome to Thailand, the land of smiles:)

Vel overstått..

21 år har jeg blitt, og 21 år har blitt feiret..

Jentene jeg bor, jobber og lever med (Else og Mari) tok meg med ut på en fin restaurant, med god mat:)

På jobb fikk jeg både sang og gaver, mine gode thai kollegaer hadde kjøpt inn gave, og det var utrolig koselig:)

Rosebukket, 3 mango og eplejuice:)

Fornøyd bursdagsbarn:)

Turist tur på tampen..

I helga har vi vært turister..
Plutselig gikk det opp for oss at det kun er noen uker til hjemreise, og det var mye vi ikke hadde fått opplevd enda, så vi slang oss med på en tursist pakketur:)



Floating marked


Jeg kjøpte denne hatten, og ser fram til flyturen med den på hode!!


Bambus rafting i snegle fart



Tiger tempel

Det gøyeste på hele turen var elefant badinga, vi svømte og lekte sammen med elefantene som hadde sin morgen dukkert:)

Ut på tur aldri sur:)

I helga har vi vært på tur, vi besøkte Øyvind og Phethsamai Hadland (Baptist misjonærer, som bor i Chiang Mai) og deres 3 nydelige barn. De tok oss med til 2 forskjellige Lahu landsbyer.

Disse landbyene ligger nord for Chiang Rai, så vi måtte kjøre et stykke fra Chiang Mai, vi hadde ikke kommet langt da plutselig clutchen røyk i en av de mange bakkene i nord Thailand, en fullasta bil, ble derfor taua over fjellene til et verksted, her ventet vi i over to timer, men heldigvis hadde vi med UNO, og ventinga gikk fint.

Her står Sebastian og Kathy forran tauebilen:)

Da vi kom fram til den første landsbyen hadde det allerede blitt mørkt, men vi ble godt mottatt, og fikk god mat av evangelisten i landsbyen og kona, de hadde nettopp bygd ut huset, de ville ha et større hus så de kunne ta i mot gjester, og vi ble virkelig tatt godt i mot.

Neste dag fikk vi se landbyen i dagslys, det var ikke en stor landsby, rundt 40 husstander, men den var veldig koselig. Like ved lå det en stor blomsterpark, som er konge moren sin park. Igjennom denne parken får mange mennesker jobb, Vi besøkte parken, og siden det ikke var så lenge siden det hadde vært kongelig besøk i parken, så var blomstene ekstra fine, og de lukta veldig godt..

Vi dro videre til neste landsby før lunsj. Da vi stoppet og spiste lunsj ”in middle of no where” fortalte Øyvind oss at dette var ”sivilisasjonens endepunkt” etter dette gikk ”veiene” om du kan kalle dem det, RETT opp og RETT ned, og jeg var plutselig glad for at jeg satt noen timer på verksted dagen før, så visste jeg hvertfall at bilen var ny reparert.
Det er en opplevelse jeg ikke kommer til å glemme, de humplete stiene, (tror jeg at jeg vil kalle veiene for) førte oss til slutt inn til en ny Lahu landsby ved navn a baw de, der de nå driver menighetsplanting.

I denne lille landsbyen fikk vi sove i ei lita bambushytte. Når det ble sent nok og vi begynte og pakke opp myggnettingen fikk vi plutselig besøk i stua.
Det var tydeligvis ikke hver dag denne landsbyen fikk ”hvite” på besøk, og de satt og studerte oss nøye, uten at vi visste helt hva vi skulle si eller gjøre, Lahuene har nemlig et eget stammespråk, så det var vanskelig for oss og kommunisere med dem.
Da plutselig Elses hår ble helt ekstatisk pga. at hun satt helt innatt myggnettingen, og håret stod rett opp, begynte damene og peke og lure, de hadde nok aldri sett noe sånt før, og lurte kanskje på om vi var romvesen, det så nesten sånn ut.

Det var en fin opplevelse, og få se litt av åssen det er å bo i landsbyer i Thailand, det er jammen meg veldig store kontraster i dette landet, fra strender i sør, storby i Bangkok, og små landsbyer i nord.

Bildet av bambushytta vi sov i

Tusen takk til Øyvind og Phethsamai som tok så godt vare på oss, vi hadde en fantastisk tur.

Min scooter er lastet med...

BARN!

Det er ikke grenser for hvor mange barn det er plass til på en scooter når barna blir kjørt til eller henta fra barnehagen.

Alle som får plass blir med, virker det som..

Kommunikasjons problemer sa du??

Ja, det hender ofte at vi kommer i litt kinkige situasjoner pga språket. Thai er et vanskelig språk fordi 1 ord kan ha opptil 5 forskjellige betydninger, hvis det uttales i forskjellige toner. Jeg er ikke her lenge nok til å sette meg inn i alle tonene på alle ord, noe som kan være skummelt ettersom ordet ja og å drepe er samme ord, og å sykle og å bæsje er også det samme!

I barnehagen jobber jeg bare sammen med thaier, og på nådehjemmet er det også som regel bare thaier på jobb, jeg vil fortelle dere om en litt frustrerende situasjon som skjedde for noen uker siden på nådehjemmet:)

Når jeg og Else jobber der har vi også nattevakt, og det er vårt ansvar og låse på kvelden, og å åpne på morgenen. Akkurat denne gangen hadde vi ikke fått til å låse, for porten var litt vrang, og P`Lek valgte derfor også å sove på nådehjemmet denne natten..

Da jeg stod opp kl 06.00 neste morgen, for å åpne dørene, var P`Lek allerede våken, men ingen av jentene, så jeg tenkte jeg skulle spørre P`Lek om jeg skulle vekke dem.
Her startet problemene!

Denne gangen var det ikke samme ord med tonefeil som var problemet, men det var jeg som uttalte ordet tuun (våkne)/(t høres ut som d her nede) døøn (som betyr å gå), så når jeg spurte om jeg skulle vekke jentene, så trodde P`Lek at jeg snakket om å gå. Jeg stod der fortvila og prøvde å banke på en dør, og spurte, skal jeg gå??? (Jeg trodde altså jeg sa, skal jeg vekke?)

Hun ble redd og trodde jeg hadde gått i søvne! eller at jeg hadde hatt mareritt om at noen hadde gått rundt å banket på dørene!

Hun ville finne ut av dette og vekket derfor noen av jentene, de skjønte heller ikke hva jeg mente, og jeg ga litt opp, og sa at det gikk greit.

Men P`Lek ville tydeligvis finne ut av dette, og vekket flere jenter, men de stod der like forvirra som de andre, til slutt kom ei av jentene og sa at jeg kunne si det på enkel engelsk, jeg sa: I was just wondering if I should wake you up??

Hun forstod, og da jenta oversatte til P`Lek måtte vi le godt, for rundt oss stod alle jentene allerede våkne!

Mens svaret på spørsmålet var at jeg ikke trengte å vekke dem.





Da vet jeg det hvertfall til neste gang.

Det første møte :)

Vi var der på søndag da de kommende Hald studentene fra Thailand møttes,

det var koselig å hilse på dem, og de var veldig spent og gleda seg masse til Norge.

Veldig søte jenter.

Aor er snart ferdig å skolen for å bli Thaidanselærer, mens Noi jobber allerede.

Jeg har invitert meg selv hjem til Aor til høsten, hun kan lage Tom Yum Kung!! nam,nam.. :)

Å vaie :)

I Thailand hilser man ikke sånn som vi gjør i Norge ved å håndhilse, de vaier. Det vil si: de tar håndflatene mot hverandre og holder de opp mot ansiktet. Jo lenger opp du holder ”vaien” jo mer respekt viser du, du skal f.eks vaie høyere til en leder enn til venner. Jeg vaier høyt hele tiden jeg, bare for å være på den sikre sida..

Her om dagen lærte ungene om å hilse på barnehagen, og etterpå prøvde jeg å ta noen bilder mens de vaia til meg, men det var ikke alle forstod hva jeg ville.. hehe

Arbeidsveien min..

Arbeidsveien min er nok litt annerledes enn de aller fleste sin, den begynner ut gata der vi bor, her møter vi alltid på kjente fjes, smiler litt til damene som lager papaya salat, og fortsetter inn i en overbefolka buss, vi homper oss bortover, og går av etter ca 10 min.

Her trasker jeg bortover og etter kort stund svinger jeg inn på "snarveien" gjennom slummen. Jeg svinger inn et sted de fleste ikke hadde turt å gått inn, det ser ut som noen andres hus, og det er på en måte det, hvertfall gangen deres. Jeg smyger meg gjennom den trange gangen, med bøyd rygg (for å vise respekt). Jeg må passe på hvor jeg tråkker, og går i sikk sakk mellom hundebæsj og annen søppel.

Så kommer jeg ut langs elva.

En morgen møtte jeg på en søppelbåt

Elva er skitten, den lukter vondt, og vi kan se søppela flyte på overflaten. Langs elva er det bare en smal vei, og jeg må konsentrere meg for å ikke miste balansen og dette uti det ekle vannet.

Jeg møter som regel på noen folk, og må stoppe opp, å gå inn til sida for at personen kan komme forbi.

Så må jeg over en liten bru, en bru som ikke er av det sikreste laget, men den har holdt til nå, (heldigvis) den er satt sammen av både treplanker og jern stenger, men det er ikke sikring overalt, og jeg prøver så godt jeg kan å tenke på hvor jeg setter foten.

bildet av brua

Når dette er over går jeg ikke langt før jeg svinger inn i en liten gate full av liv, jeg blir alltid så glad av å gå her, om morgenen kryr det av barn i skoleuniformer på vei til skolen, og langs hele gata selges det mat av forskjellige slag, jeg hilser på noen kjente, og går videre over veien og ned under motorveien.

tar en pepsi i pose på veien

liv i gata

litt lenger bort i gata, under motorveien ligger barnehagen

Her ligger barnehagen, i dette grå og forrurensa området, under motorveien møter jeg som regel noen barn fra ettermiddags aktivitetene som løper mot meg og hopper opp i armene mine..

Et bilde av lovsangshjemmet

Alltid koselig å bli ønska hjertelig velkommen på jobb

En meget spesiell start på dagen...