søndag 30. november 2008

Bryllup <3


Pae & Cherry !

I går var vi i bryllup. Det var stas.


Norske som vi er tenkte jeg og Else at når Cherry sa hun ville vi skulle komme i bryllupet hennes, (etter å ha snakket med henne i ca 10 min) at det var vielsen det var snakk om. Det var det altså ikke. Vi var invitert som gjester, blant ca 300 andre.


Jeg var veldig spent på hvordan thai bryllup kom til å være, og den største forskjellen jeg merket mellom thailandske og norske bryllup er gjestfriheten. I Norge ber vi bare de aller nærmeste, er ikke alltid man har plass til hele familien enn gang. For å gi et eks på hvor godt brudeparret kjente gjestene sine kan jeg fortelle at da de kom til vårt bord (vi satt med noen finske voluntører) for å takke oss for at vi kom, spurte de oss: "hvem av dere er norske og hvem er finske!"

Jeg digger gjestfriheten her i Thailand, alle er velkomne!

Det var veldig flott, masse mat og masse folk som det var gøy og treffe igjen.

Festen varte i ca 2 timer, litt rart for oss norske og tusle hjemmover kl 20.00.
Men siden bryllupskaka ble starta på, og underholdning og taler holdt på, mens vi spiste middag var det ikke rart det gikk fort!

Cherry er tidligere Hald elev!




Nygift!





Brudeparret og norske og finske ettåringer og haldstudenter:)


Herlige misjonærbarn som brudepiker og brudesvenn : )

fredag 21. november 2008

Post er Gøy!

Hvis du virkelig klør i fingra etter å skrive brev til meg, så kan jeg nesten ikke stoppe deg heller! Derfor tenkte jeg at adressa mi nesten måtte få en egen blogg!

77/422 Waterford
Soi phomichit.
Rama 4. Prakanong
Klong toey
Bangkok 10110
THAILAND

Værsegod!

torsdag 20. november 2008

Endelig...

Endelig har jobbinga begynt.
Endelig kan jeg snakke litt thai
Endelig har vi fått oss thai venner
Endelig er turisttida over
Endelig forstår jeg mer thai-kultur
Endelig har jeg blitt vant med sterk mat

Men det er mye å sette seg inn i enda. Men det er godt å se framgang.


Som sagt: ”ENDELIG har jobbinga begynt” det er godt å gjøre det jeg kom for.
jeg jobber 2 steder. Mest på lovsangshjemmet, og hver mandag til tirsdag morgen på nådehjemmet.

Nådehjemmet: Et hjem for enslige gravide jenter, i alle aldre. Jentene blitt støtt ut fra familien sin, fordi de blir gravide utenfor ekteskap. Barnefaren stikker av i de fleste tilfeller av, og jentene sitter forlatt aleine. På nådehjemmet får de bo gratis, de får gratis mat og lærer om husarbeid, matlaging og stell av barn. De kan bo på nådehjemmet sammen med babyen sin i 3 mnd, akkurat nå er det bare 1 baby der, men de 4 andre jentene har termin på rekke og rad i desember, så det gleder vi oss til:) De får også engelskundervisning hver mandag av meg og Else. Det er veldig gøy. Spesielt når jentene begynner og bruke setninger vi har lært dem, sånn at det blir enklere å snakke med dem. Når vi ikke har engelskundervisning med dem, sitter vi og gjør håndarbeid med dem, ser på tv, og slapper av.. Ellers er det nok alltids en plen man kan klippe der også.

Lovsangshjemmet: En barnehage og dagen, og et aktivitetssenter på ettermiddagen. Bygget ligger under hovedveien, i klong toey slummen. Barna i barnehagen er fra 0-3 år. På ettermiddagstid kommer det barn og ungdom. Ettermiddagsaktiivitene er åpent 3 dager i uken, og da aragerer vi aktiviteter som bl.a : leking da er det dukker, lego, duplo og den slags det går i. Engelskundervisning, dataundervisning, fiolinundervisning og forskjellige typer kunstaktiviteter.

På lørdager er jeg og Else i tillegg engelsklærere i kirka.

Så jeg får prøvd meg som lærer!!!



Noen av jentene på Nådehjemmet

Ei søt jente i barnehagen på lovsangshjemmet



2 søte jenter fra ettermiddagsaktivitetene

torsdag 13. november 2008

Loy Krathong

I går feira de Loy Krathong her i Thailand.
“Loy” betyr ”å flyte” og ”krathong” er en lotus forma kurv laget av banan blader.
Det er en gammel hinduistisk tradisjon, der de takker åndene for vann, og ber om unskyldning for all forurensning.

Det er lys og røkelse på Krathongen, når de tenner på de og sender krathongen ut i elva, så tror de at krathongen tar bort alle syndene og ulykken. Og de kan ønske et ønske for dette året.

Her i Thailand er gammel hinduistisk tro blanda inn i buddhismen, så det feires av både hinduister og buddhister. Kristne feirer det også, men de takker Gud for skapelsen, og ber om unnskyldning for all forurensning som skjer hvert år.

Det var veldig gøy å være med på noe skikkelig thai-kultur. Vi kjøpte oss en egen krathong og var veldig fornøyd når den fløyt bortover.




Ei lita jente ønsker seg et krathong ønske


Vår Krathong, den fløyt!!! :)

tirsdag 11. november 2008

Klippe plenen...

Første dag på jobb på nådehjemmet i går. Et hjem for gravide enslige jenter, som blir utstøtt fra familien, fordi de blir gravide utenfor ekteskap. I de fleste tilfelller stikker også gutten av, når de får høre om graviditeten, og plutselig står jenta helt alene.

Vi skal undervise engelsk til dem, men i går var vi der bare for å observere. Jeg spurte en av damene, om det var noe jeg kunne hjelpe til med. Hun smilte og fant fram en gressklipper.

I Norge kan det være slit og måtte klippe plenen om sommeren. Da kan du tenke deg åssen det er i Thailand, med sommer hele året, og nå har det i tillegg vært regntid og ferie, så gresset hadde grodd, for å si det sånn! Noen steder rakk gresset helt til knærne mine. Så da jeg stod der med gressklipperen i hånda og skuet utover "utfordringen" tenkte jeg, "jeg skulle ikke spurt om de trengte hjelp til noe!!" Men så tenkte jeg meg om engang til. Gresset måtte jo klippes og sosialarbeeiderne her kan jo snakke thai, og det er viktigere at de snakker med jentene enn jeg, så hvem skulle klippe plenen, sosial arbeiderne, en gravid jente i 8. mnd, eller meg???

svaret ble ganske enkelt. plutselig fløy jeg bortover , fram og tilbake. Ja jeg fikk rett og slett energi av å kjenne at det jeg gjorde, var viktig. Jeg hjalp dem.


Jeg vet ikke om det var fordi jeg var farang (hvit), eller at jeg gikk der og smilte fra øre ti øre, men plutselig stoppa en forbipasserende mann, og heia og klappa på meg. Det gjorde det bare enda mer sterkere, jeg gjorde noe nyttig.


På dette bildet har jeg klipt det høyeste gresset allerede, så det er sagt:)

fredag 7. november 2008

Takk for en flott måned!

Cecilie og Hanne sitter nå på nattbussen opp til Mukdahan, hvor de skal ha praksisen sin.
De har vært i Bangkok sammen med meg og Else i 1 måned nå, de gikk på thai- kurs her sammen med oss:)

Vi har opplevd vannvittig mye i løpet av disse 5 ukene! Og jeg er veldig glad dere var her og opplevde alle førsteinntrykkene av Thailand sammen med meg:)


Ønsker dere Guds rike velsignelse, og lykke til i mukdahan.
Takk for alle gode minner:)

Thai skole

Nå er vi ferdig med 1 måned thai-kurs.. Jeg må innrømme at jeg grua meg veldig for dette, ryktet går om at en misjonær som hadde thai-kurs i bangkok for noen år siden ble slått av læreren. Siden Hald-elvene har hatt språk kurs i Mukdahan de siste årene, hadde vi ingen å rådføre oss med! Heldigvis grua vi oss forgjeves, skolen var GØY!

Vi gikk i klasse sammen med 2 Japanere, 1 Tysker, 1 Australier og 2 Canadiere:) Bare jenter, tilsammen ble dette en knall god gjeng:)



Dette er klassen min, jeg sier bare "for en gjeng" :)

Læreren vår, "Khruu Ladawan" (Lærer Ladawan) var en utrolig flott lærer, hun kunne engelsk. I motsetning fra de andre lærerene på skolen, som bare nikker og smiler pent uansett hva du spørr om, så svarer lærer Ladawan godt på engelsk, noe som har gjort det mye lettere for oss til tider forvirra elevene.




Her er jeg og min kjære lærer Ladawan:)
jeg er bare en av mange elever for henne, men jeg kommer ikke til å glemme henne, mange smil og mye latter har gjort thai gøy å lære seg, Sanok makma!

I kveld inviterte ho jentene ut på thai-dans show. Jeg er fascinert! Det er ikke så mange bevegelser, men nettopp derfor er nøyaktighet veldig viktig. Læreren vår drømmer om å bli en thai-dans lærer, hun kan bøye fingrene helt vannvittig langt bak, og hun fortalte oss at det har hun øvd på hver dag siden hun var liten jente.




Her er jeg og en av danserne, legg merke til ordvalget en og ikke ei!



Else ble tatt med opp på scenen.

Lærer Ladawan er forresten kristen, det er ikke mange av dem her i Thailand så det var utrolig koselig å kunne si til henne da vi sa hadet i kveld.
-see you in heaven-