Ut på tur aldri sur:)

I helga har vi vært på tur, vi besøkte Øyvind og Phethsamai Hadland (Baptist misjonærer, som bor i Chiang Mai) og deres 3 nydelige barn. De tok oss med til 2 forskjellige Lahu landsbyer.

Disse landbyene ligger nord for Chiang Rai, så vi måtte kjøre et stykke fra Chiang Mai, vi hadde ikke kommet langt da plutselig clutchen røyk i en av de mange bakkene i nord Thailand, en fullasta bil, ble derfor taua over fjellene til et verksted, her ventet vi i over to timer, men heldigvis hadde vi med UNO, og ventinga gikk fint.

Her står Sebastian og Kathy forran tauebilen:)

Da vi kom fram til den første landsbyen hadde det allerede blitt mørkt, men vi ble godt mottatt, og fikk god mat av evangelisten i landsbyen og kona, de hadde nettopp bygd ut huset, de ville ha et større hus så de kunne ta i mot gjester, og vi ble virkelig tatt godt i mot.

Neste dag fikk vi se landbyen i dagslys, det var ikke en stor landsby, rundt 40 husstander, men den var veldig koselig. Like ved lå det en stor blomsterpark, som er konge moren sin park. Igjennom denne parken får mange mennesker jobb, Vi besøkte parken, og siden det ikke var så lenge siden det hadde vært kongelig besøk i parken, så var blomstene ekstra fine, og de lukta veldig godt..

Vi dro videre til neste landsby før lunsj. Da vi stoppet og spiste lunsj ”in middle of no where” fortalte Øyvind oss at dette var ”sivilisasjonens endepunkt” etter dette gikk ”veiene” om du kan kalle dem det, RETT opp og RETT ned, og jeg var plutselig glad for at jeg satt noen timer på verksted dagen før, så visste jeg hvertfall at bilen var ny reparert.
Det er en opplevelse jeg ikke kommer til å glemme, de humplete stiene, (tror jeg at jeg vil kalle veiene for) førte oss til slutt inn til en ny Lahu landsby ved navn a baw de, der de nå driver menighetsplanting.

I denne lille landsbyen fikk vi sove i ei lita bambushytte. Når det ble sent nok og vi begynte og pakke opp myggnettingen fikk vi plutselig besøk i stua.
Det var tydeligvis ikke hver dag denne landsbyen fikk ”hvite” på besøk, og de satt og studerte oss nøye, uten at vi visste helt hva vi skulle si eller gjøre, Lahuene har nemlig et eget stammespråk, så det var vanskelig for oss og kommunisere med dem.
Da plutselig Elses hår ble helt ekstatisk pga. at hun satt helt innatt myggnettingen, og håret stod rett opp, begynte damene og peke og lure, de hadde nok aldri sett noe sånt før, og lurte kanskje på om vi var romvesen, det så nesten sånn ut.

Det var en fin opplevelse, og få se litt av åssen det er å bo i landsbyer i Thailand, det er jammen meg veldig store kontraster i dette landet, fra strender i sør, storby i Bangkok, og små landsbyer i nord.

Bildet av bambushytta vi sov i

Tusen takk til Øyvind og Phethsamai som tok så godt vare på oss, vi hadde en fantastisk tur.