onsdag 4. februar 2009

Arbeidsveien min..

Arbeidsveien min er nok litt annerledes enn de aller fleste sin, den begynner ut gata der vi bor, her møter vi alltid på kjente fjes, smiler litt til damene som lager papaya salat, og fortsetter inn i en overbefolka buss, vi homper oss bortover, og går av etter ca 10 min.

Her trasker jeg bortover og etter kort stund svinger jeg inn på "snarveien" gjennom slummen. Jeg svinger inn et sted de fleste ikke hadde turt å gått inn, det ser ut som noen andres hus, og det er på en måte det, hvertfall gangen deres. Jeg smyger meg gjennom den trange gangen, med bøyd rygg (for å vise respekt). Jeg må passe på hvor jeg tråkker, og går i sikk sakk mellom hundebæsj og annen søppel.

Så kommer jeg ut langs elva.



En morgen møtte jeg på en søppelbåt

Elva er skitten, den lukter vondt, og vi kan se søppela flyte på overflaten. Langs elva er det bare en smal vei, og jeg må konsentrere meg for å ikke miste balansen og dette uti det ekle vannet.
Jeg møter som regel på noen folk, og må stoppe opp, å gå inn til sida for at personen kan komme forbi.

Så må jeg over en liten bru, en bru som ikke er av det sikreste laget, men den har holdt til nå, (heldigvis) den er satt sammen av både treplanker og jern stenger, men det er ikke sikring overalt, og jeg prøver så godt jeg kan å tenke på hvor jeg setter foten.
bildet av brua

Når dette er over går jeg ikke langt før jeg svinger inn i en liten gate full av liv, jeg blir alltid så glad av å gå her, om morgenen kryr det av barn i skoleuniformer på vei til skolen, og langs hele gata selges det mat av forskjellige slag, jeg hilser på noen kjente, og går videre over veien og ned under motorveien.


tar en pepsi i pose på veien
liv i gata

litt lenger bort i gata, under motorveien ligger barnehagen

Her ligger barnehagen, i dette grå og forrurensa området, under motorveien møter jeg som regel noen barn fra ettermiddags aktivitetene som løper mot meg og hopper opp i armene mine..
Et bilde av lovsangshjemmet


Alltid koselig å bli ønska hjertelig velkommen på jobb

En meget spesiell start på dagen...

3 kommentarer:

Royern sa...

En spesiell arbeidsvei. Jeg har jo vært der og sett deg gå der. Det var det som gjorde sterkest inntrykk på meg under hele turen. Å se deg gå der så trygg og så blid mot menneskene som lever i disse forholdene.

Mari sa...

hmm.. tankevekkende å lese det du skriver, silje! Spesiell arbeidsvei og arbeid i det hele tatt, kan jeg tenke meg. Fytti, det må være mye inntrykk du får med deg!

Miriam Elisabeth ツ sa...

Litt av enbeidvei ja. Det setter nok sine spor i deg slik alt du har opplevd og kommer til å oppleve der nede, vil gjøre..